Påsketur til Danmark 2013 av Tor-Ketil Krokmyrdal

Turen ned Norge startet på natta så ungene kunne sove, og vi ankom Oslo på fredag ettermiddag etter en kjøretur på 27 timer. Vi var rimelig sliten selv om vi var to som byttet på å kjøre.
Fredag og lørdag ble brukt til å besøke slekt og venner og kjøreturen fortsatte søndags morgen til Sverige, over storebelt bruen til Danmark. Turen tok 6 timer.

Vi ankom vårt stoppested søndags ettermiddag kl 15.00. Turen gikk helt fint takket være min nyinvestering Garmin bil GPS. Etter å ha pakket ut og kommet i orden ringte jeg Rene som er Nestformann i DFD for å avtale søk. Han sa at de hadde planlagt tur på mandags morgen, men om jeg ville ut å søke med det samme så kunne jeg ringe formannen i DFD, John. Han var for øyeblikket ute å søkte.

Jeg ringte John og vi avtalte at jeg skulle treffe ham. Det var litt vanskelig å forstå dansken da jeg hadde 2 unger som lekte høylytt i bakgrunnen, men jeg fikk med meg at han søkte ved en rød kirke i nærheten av Sakekøbing. Jeg satte meg i bilen å tenkte hvor vanskelig kan det være å finne en rød kirke? Der tok jeg skammelig feil. 50 % av kirkene her nede er røde teglsteinskirker, resten er hvite teglsteinskirker, og her er så mange kirker at du kan stå ved en å se neste. Så det ble kjøring fra den ene kirken til den neste, og etter å ha sjekket 6-7 kirker måtte jeg bare ringe tilbake for å bli guidet frem.

Etter at vi hadde hilst på hverandre, forsatte John å søke. I det jeg pakker ut min søker, hører jeg bare ett høyt YESS!, og John kommer tilbake med en diger Riksbanksdaler fra1855 i sølv. Vi forsatte frem til det ble mørkt (ca 2 timer). Det ble ikke de store funnene på meg. 8 knapper og en 10 øre 1924 + småting.

På mandag hadde vi avtalt å møtes klokken kl 9.30. Jeg var fremme i god tid. Startet tidlig i tilfelle jeg skulle kjøre feil, men GPS adressen jeg hadde plottet inn tok meg rett frem med en gang. Etter hvert kom det 4 mann og presenterte seg (Jeg husker bare Rene). Området vi skulle avsøke hadde mye historie, blant annet har det vært kloster der frem til reformasjonen, og svenskene hadde angrepet og brent bygninger der. Jordene var mye mere frosne men man kunne få hull med litt strev. Jeg var der ca 4 timer og fant en svensk 2 øring 1884, dansk 1 øring 1929, knapper og fingerbøl. Ellers fant de andre 1 borgerkrigsmynt fra 1300 tallet og en sølvmynt som ble mistet i samme farta.

Vi flyttet oss til ett nytt jorde hvor det tidligere var gjort en rekk gode funn av fibler og mynter. Dette jordet var omtrent like frossent som det første men her var overflaten tinet av solen slik at du gikk med store jordklumper rundt skoene og Coilen.
Jeg forsatte å finne knapper, muskettkuler ++, men til slutt kom det opp en 4 kantet sak som jeg med en gang skjønte var en mynt. Jeg kunne også se at det var tegn på begge sidene. Jeg tok noen bilder av mynten med mobilen, la den så i en pose og gav den til Rene slik at han kunne levere den inn til museet.

Mynten er slått av Erik Menved 1286-1319. Så dermed har jeg satt personlig rekord. Eldste mynt jeg har funnet før er fra 1480.

Tirsdag ble en kort dag. Jeg hadde med meg sønnen min på 5 år ut i solskinnet. Det ble ett godt funn, en borgerkrigs mynt av Erik Menved 1286-1319, Roskilde ellers de vanlige funnene.

Onsdagen gikk jeg sammen med Rene og Torben fra DFD på jorder som ligger tett ved Maribo by. Jeg gikk 2 timer alene før DFD gutta kom og på den tiden hadde jeg funnet 3 sølvmynter, en 2 skilling 1623 (Dansk), en 2 skilling 1690 (Norsk), en 10 øring ca 1870 (Dansk) samt en slitt kobbermynt fra 1600 tallet. Etter at gutta kom ble det 2 nye sølvmynter, en 1 skilling ca 1620 (Dansk), 2×1 skilling 1771 og en riksbankskilling (Dansk), slitt men fra 1800 tallet. Ellers ble det mange blyplomber, noen 2 og 5 øringer, og de vanlige knappene. I Danmark er mynter fra før 1536 innleveringspliktig.

Torsdagen ble brukt for se Schleswig-holstein og Lubeck i Tyskland. Det tar 30 minutter å kjøre til fergekaien fra Nysted hvor jeg var, og fergen tar 45 minutter. Kjøreturen tar ca 1 time (GPS er kjekt å ha ). Her er det imponerende mange gamle og fine bygninger som er på unesco listen. Jeg kan nevne sykehus fra 1200 tallet, katedraler og kirker fra 1200-1600 tallet, og byporten fra 1500 tallet.
Ellers er alkohol er nesten gratis. 72 bokser øl kostet kr. 130,- (cola var dyrere). 1l Larsen Cognac koster kr.150.-

Fredagen skulle det være klubbtur her, men den ble avlyst da det var lette snøbyger så jeg tok turen aleina tilbake der jeg var på onsdag. Det ble en lang dag med mange gode funn. Kan nevne 2 stk 1 skilling Christian 7 ca 1770-80, 1stk 10 øring ca 1875-1900, 1 stk 2 skilling 1624, 2 vektlodd og 1 spinnhjul.

På lørdag skulle fruen og ungene være med til Maribo, en by i nærheten av der jeg skulle søke, så jeg måtte regne med en kortere tur, selv om de er tålmodig. Jeg dro tilbake til samme jordene som jeg hadde funnet 9 sølv mynter ++ og første signal kom rett ut av bilen, en tynn kobbermynt på størrelse med de gamle norske 1 kr. Flott kobbermynt hvor man kunne se og lese alt, en regne penge. Neste funn kom ca 5-10 min etter – en 8 skilling 1819 i sølv. Videre ble det noen knapper og klokketrekkere før en ganske så sort 2 skilling Christian 4 dukket opp, fra 1624-til ca 1630. Så fulgte mange knappefunn, klokketrekkere, muskettkuler og skrot, før et lite vektlodd dukket opp. Det var merket 1/8 på begge sidene.

Rene dukket opp og kunne fortelle hvor de hadde gjort andre diverse funn, så kursen ble satt ditover. Nesten fremme fikk jeg ett flott signal 93 i ID på Deusen. Hvis dette var sølv skulle det ha vært en ganske stor sølvmynt, men lyden var for liten, mere som kobber som kan ha samme id å være et lite objekt. Jeg grov frem en mynt, sort/grønn som lyste i sølv i kanten. Fikk gnidd av noe skitt, men ikke nok til å gi sikker id, trolig en 3 skilling fra ca 1836 som inneholder ca 30 % sølv og resten kobber. Fortsatte litt til i samme området og fant en kobbermynt fra ca 1830-50. Så ringte John og sa at han var på tur til oss, så vi gikk tilbake til bilen.Totalen etter 5-6 timer ble 3 sølvmynter, 5 kobbermynter, 1 vektlodd, 4 klokketrekkere, blyplomber og knapper.

Søndag var siste dag for søking og startet med sol og nydelig temperatur på +6 C.
Jeg var lovd ett nytt jorde ved en kirke fra 1256 som er bygd på en hellig kilde og jeg hadde fått en ny adresse plottet på GPS´N. Den førte meg rett til en nydelig liten kirke. Jordet var noen km langt og ca 500 m bredt før den kom til en liten kanal og en rekke med trær som startet i et nytt jorde.
Første signal var en kobber riksbank skilling i nydelig stand. Jeg la turen rett over jordet mot trærne og så til venstre uten å finne noe interessant. Gikk da over jordet på nytt, og mot kirken fikk jeg et kontant og flott signal, og dagens første sølv ble funnet (10 øre).
Neste signal var også flott, og jeg var oppe i sølv nr.2 (1 skilling ca 1660-1750). Jeg gikk så frem og tilbake fremfor kirken uten å finne noe fornuftig. La så turen over jorde på nytt, men denne gangen gikk jeg mot høyre ved trærne. Nesten med det samme fikk jeg ett nytt flott signal, og der ble turens tredje Borger krigsmynt funnet. Dette var en Christoffer 2. (1319-1332) MB564.

Jeg gikk litt frem og tilbake der og det var mange gode signaler. Knapper, muskett kuler, 1 skilling 1771, 1 og 2 øringer dukket opp. Dette jordet var pløyd og harvet, og sola steikte slik at siste rest av frost ble til vann, og spade, coil og sko veide sikkert 5 kg hver av søle. Så jeg bestemte jeg meg for å dra tilbake hvor jeg hadde vært dagene før.
På første signal dukket det opp ett lite merke i sølv med bilde av jomfru Maria og barnet, med noe tekst som jeg ikke har fått tydet ennu. Jeg gikk så mot et område jeg ikke hadde vært på tidligere og fant 1 sideflass (1 skilling 1812), klesplomber etc. Da ringte fruen og sa jeg måtte komme «hjem», ungene holdt på å gå bananas. På tur til bilen fant jeg turens 4 vektlodd. Var fornøyd med dagen med tanke på at det ikke ble søkt lengre en 4 timer.

Mandag var det bare å pakke bilen å sette kursen mot Stockholm. Fruen hadde insistert at turen måtte innom der. Så det ble en overnatting der før vi kjørte tilbake til snefylte Tromsø.

Filmer fra turen:

 

Oppdrag Iphone 4s – hvit

iphone 4s

 

16 mars dukket det opp et inlegg i min side «tapt og funnet i Hammerfest».

I innlegget sto det «Hvit iphone 4s mistet fredag 15. Mars ved jansvannet». 20 mars oppdaget jeg innlegget. Søkeabstinensen slo inn.. endelig et oppdrag for min xpdeus!

Jeg tilbydde meg for gutten (i tenåra) å dra ut når som helst, og vi avtalte å møtes på vannet 20 mars klokken 1800. 

Dette blir et enkelt søk tenkte jeg. Han har jo mistet den på isen og der er det jo ikke metall i utgangspunktet så det skulle gå greit. Men om den ville fungere var en annen sak…5 dager i sneen..tvilsomt. Presis klokken 1800 troppet den unge mannen opp sammen med en kompis. Jeg hadde tatt med meg Brede – min 6 årige sønn som pin pointer- og gravesjef.

Gutten forklarte meg hvor han hadde bevegd seg. Det var et område på omkring 100x100meter. Så da var det bare å begynne å søke. Jeg sjekket først signalet på min iphone 4s  – det lå på 74 i gmpower.

Etter 10 minutter fikk  jeg et 67 signal. Sånn cirka 5 meter fra land. Brede begynte å grave og etter at han var kommet ca 50 cm ned i sneen kom vi til sørpe og overvann. Jeg  stakk garretten så langt ned i sørpa at jeg traff isoverflata – hele pointern var under vann. Intet signal. Veiva litt over med søkern og konstaterte at objektet lå under isen. Så det var et bomskudd.. men du verden for en søkedybde i sne og is!

Guttene var storimponert og lurte på hva en slik søker kostet. Prisen var avskrekkende, men jeg sa at det er anstendige søkere å få tak i fra rundt 3000,- . Dette var en hobby de gjerne kunne tenke seg å begynne med. Etter 30 minutter fikk jeg et flott 70-73 signal.

Brede tok fram spaden og begynte å grave og 30 cm under sneen (det har snødd MYE her oppe) dukket telefonen opp! Den lå innkapslet i hardpakket sne. Jeg plukket den ut av sneen og gav den til gutten. Han satte i et hyl av glede  ;D Herregud – den virker – det er 8% strøm på batteriet! Seriøst, jeg hadde ikke trodd det om jeg ikke hadde sett det selv. Guttene takket meg og dro avgårde glade og fornøyde.

Den største gleden er å glede andre, sier ordtaket. Det kan jeg godt si meg enig i. 

8) Svein Georg Vaagland 21 mars 2013

Når savnet er stort

Jeg fant, jeg fant! Dette er er en liten historie som fant sted midtsommeren 2012. Som de fleste andre har jeg en mor som heldigvis er i fullt arbeid om dagen på et sykehjem. I dette tilfellet så finnes det en naturlov som sier at «der det finnes mennesker av det kvinnelige kjønn og med visse unntak også mannlige, som er samlet på samme plass, vil det bli utvekslet enorme mengder med informasjon». Så her var det med andre ord kjempe god grunnlag for dette. Min kjære mor ringte meg og kunne fortelle at hun hadde snakket med en kvinnelig kollega om hobbyen min. Hvor lenge og hvor konkret den informasjonen som ble utlevert var tør jeg ikke spekulere på, men utfallet av dette var sånn: Det viste seg at den kvinnelige kollegaen hadde vært i et festlig lag i en gapahuk, og på en eller annen måte hadde hun klart å miste gifteringen sin der. Hun lurte på om det var mulig at jeg kunne se om jeg fant den med metall søkeren min. Jeg ga beskjed til min mor at hun skulle si at jeg kom til å ringe til kollegaen hennes i morgen for å få mer info på saken.
Klokken 0900 ringte vekkeklokken så da var det bare å stå opp. Frokosten hadde man fått i seg og nå var det bare å slappe av med en kopp kaffe mens jeg ringt til «Ring damen». Etter en kjapp samtale med henne om hvor plassen var som skulle søkes på, var det bare å ta sekken og søkeren med seg å traske av gårde.

15 minutter gange var alt jeg trengte for å komme meg til stedet der gapahuken var. Dette skulle bli en nydelig dag, sola skinte fra en klar blå himmel med en sval bris fra havet. Dette var lækkert. Planen var enkel, det var bare å starte søket fra den ene siden av gapahuken og jobbe innen for en bestemt firkant før man gikk videre. Slik var tanken og slik ble det gjort.Uheldig for meg så var det et orkester av signaler i bakken, her snakker vi om opera huset i Sidney. Spiker i diverse størrelser og former, korker, folie og de kjempe morsomme små biter av smeltet aluminium som er verdensmestere på å forsvinne igjen når man holder på å grave dem opp. Jaja, det var bare å fortsette i samme mønster. Tiden flyr når man er å søker og det er ikke så lett å følge med den klokken hele tiden. Etter ca 30-40-50 minutter, godt mulig det var lengere, måtte jeg ha en liten pause i finværet. Etter litt brus, en røyk og litt fundering var det bare å fortsette. 

Området var ikke så stort, ca 12 x 8 meter, så jeg hadde finkjemmet halvparten og fortsetter på resten nå. Jeg hadde bestemt meg for å starte ved stien inn til gapahuken nå for så å jobbe meg innover til der jeg avsluttet. Jeg hadde ikke hatt søkeplaten lenge nede vedbakken før det sang en kjempe fin og ren tone i øret mitt. Var det mulig? Hadde jeg endelig kommet over noe av interesse som skulte seg i jorden? Jeg måtte svinge coilen over flere ganger for å være sikker på at det ikke var noe som lå og narret meg. Men neida, samme rene, klare tonen sang hver gang uansett hvilken retning jeg svingte fra så her var det bare å sette seg ned på kne.

Fram med pinpointeren og den lille hagespaden min. Her skulle man kose seg og grave med forsiktighet. Jeg hadde kommet ca 3 cm ned i bakken så fikk jeg øye på det. En liten blank kant lyste som solen fra hullet. Det var nå hjertet begynte å livne til og øke i rytme.
Forsiktig fikk jeg lirket opp en ball med jord som den blanke kanten var inni. Med skjelvende hånd fikk jeg tørket av mesteparten av jorden og fikk se den brede kanten av en gull ring. Nå ble det virkelig jubel fra meg, som en liten gollum satt jeg meg ned og fikk vasket av ringen og fikk se hvor blank den var etter å ha vært borte i jorden så lenge.

Med et kjempe smil fisket jeg fram telefonen og fikk ringt «ring damen» for å fortelle om funnet. Nå var det bare å roe helt ned igjen og slappe av i solen før jeg tok på veien hjem igjen. Senere på kvelden kom «ring damen» på besøk slik at jeg fikk over rakt gifte ringen. Gjett om hun ble glad.

Med et stort smil kunne hun fortelle at ringen hadde vært savnet i 3 år og at det var lett både høyt og lavt etter den. Endelig skulle hun få ha den på seg igjen etter så mange år med savn, for noe ny ring hadde de ikke kjøpt heller. Det er godt å kunne hjelpe noen og ikke minst når man kan utøve hobbyen sin i samme stund. Som takk for hjelpen fikk jeg en kjempe fin blomsterbunt i krukke av henne og en varm klem.

Dette vil jeg påstå er en av de fineste turene jeg har hatt dette året og jeg håper det dukker opp flere muligheter. Så kansje det kommer flere slike historier i fremtiden her.

Takk for meg for denne gang.
Tom Rayner

Ring funnet av Tom Rayner Ring funnet av Tom Rayner