Jeg dro på en liten kveldstur for å lufte søkeren i går kveld. Det var fint søkevær med enkelte små regndråper som kom dalende i ny og ned og alt lå til rette for noen fine timer på jordet. Etter ca. en time fikk jeg besøk på jordet av grunneier Bård, den yngste sønnen hans og broren hans som ville slå av en prat og kikke om jeg hadde funnet noe spennende. Til da hadde jeg bare funnet noen knapper og litt annet krimskrams så jeg hadde ikke så masse å vise frem, så det endte opp med at sønnen til Bård fikk prøve søkeren litt mens vi hadde en hyggelig prat om gårdshistorien og krigshandlingene som foregikk der under 2. verdenskrig.
Etter en stund gikk besøkerne tilbake til våningshuset og jeg forsatte søkingen. Etter 10 minutter fikk jeg et fint signal på deusen, jeg åpnet pluggen å lokaliserte funnet med proben. Jeg plukket opp en klump med jord der jeg kunne se en gullfarget kant, da jeg fikk åpnet jordklumpen så jeg til min begeistring noe som som kunne se ut som en gullring. Helt sikker ble jeg ikke før jeg fikk sett alle stemplene som var trykt på innsiden av ringen. Min første tanke var om jeg skulle vise denne til grunneier nå eller vente til jeg hadde fått muligheten til å finne ut mer om ringen, så jeg bestemte meg for det siste.
Vel hjemme startet jeg med å finne ut av stemplene. Syv prikker som symboliserer byporten i Bergen viser at den er laget der, videre er den stemplet MH på to plasser, dette er sannsynligvis initialene til gullsmeden som laget ringen, den var også stemplet 585 G og 14 K, så det var da ingen tvil om at det var en gullring. Jeg klarte ikke der og da å se om det var noen inskripsjon på ringen, men etter tips fra Tor-Ketil prøvde jeg å se etter inskripsjonen i lupe med lyset fra flere hold, og da kunne jeg lese «H Olsen» skrevet med sirlig løkkeskrift.
Videre slo jeg opp i gårdshistorien til gården og kom inn på folketellingen fra 1875, der kunne jeg lese at i siste del av 1800 tallet var gården eid og drevet av en Hans Ravn Olsen, Kona hans Olina og deres 3 barn. Konklusjonen var enkel, gifteringen måtte ha tilhørt Olina, kona Til Hans R Olsen.
Idag på formiddagen ringte jeg grunneier Bård og spurte om jeg kunne ta meg en tur innom da jeg hadde noe morsomt å vise til han og broren hans. det var helt greit og i 12 tiden dro jeg ut dit for å vise frem hva jeg hadde funnet og for å levere ringen til de rette eierne.
Funnet ble mottatt med skjelvende hender av en meget rørt mann, han syntes det var helt utrolig at slikt kan dukke opp etter 150 år i jorda. Han fant frem bilder som viser ekteparet Hans og Olina slik at jeg også kunne se hvem ringen hadde tilhørt 🙂 Ringen kommer nå til å bli innrammet og den vil fra nå av henge ved siden av bildet av ekteparet på veggen i våningshuset 🙂
Slike funn og gleden av å levere disse til de etterkommerne som lever idag er en av grunnene til at jeg synes at metallsøking er verdens beste hobby 😀 😀
Torje Johansen, Narvik 18 juli 2014
Du må logge inn for å legge inn kommentar.